Strusshamn Musikkforening NM 2020 – Wine-Dark Sea, John Mackey
Notater fra komponisten
De siste ti årene har jeg komponert all musikk i samarbeid med min kone, Abby. Hun titulerer nesten alle stykkene, og prosessen er omtrent slik: Jeg skriver ferdig musikken først, og spiller den deretter for henne. Hun lytter og forteller meg hva stykket handler om. Uten hennes hjelp, ville Aurora Awakes hatt tittelen «Slow Music Then Fast Music #7 in E-flat.» Av og til hører Abby et halvferdig stykke og forteller meg hva musikken vekker i henne. Dette kan bringe stykket over i en annen (og bedre) retning enn jeg hadde planlagt. Jeg har funnet ut at jo tidligere hun er involvert i prosessen, jo bedre blir resultatet. I Wine-Dark Sea, min symfoni for korps, spurte jeg henne om hjelp flere måneder før jeg hadde skrevet en eneste note
Verket er bestilt av Jerry Junkin og The University of Texas Wind Ensemble, til hundreårsjubileet for The Sarah and Ernest Butler School of Music. De ba om et stykke som skulle vare omtrent 30 minutter. Hvordan kunne jeg skape et så stort verk? Abby kom med idéen: Hvorfor ikke finne et underlag, og la fortellingen i dette bestemme strukturen på stykket? Vi hadde gjort noe liknende med Harvest: Concerto for Trombone, min trombonekonsert om Dionysevs, den greske vinguden. Kanskje vi skulle lete i de greske mytene til denne symfonien også? I og med at fortellingen måtte være storslagen (til og med episk), fant vi fram til den originale fortellingen om Odyssevs, slik Homer forteller den i Odysseen.
Det viste seg at hele Odysseen ble for stor for dette musikkverket, men Abby plukket ut noen «greatest hits» fra det episke diktet. Hun skrev en kortversjon av historien, og jeg forsøkte å overføre hennes tekst til musikk. Her kommer Abbys kortversjon, overført til mine tre satser:
Etter ti år med blodig beleiring, ble Trojakrigen vunnet takket være Odyssevs’ listige plan: En trehest full av soldater, forkledd som en offergave. Trojanerne tok imot hesten som et trofé, men ble slaktet. Dermed sikret Odyssevs seieren for grekerne, før de satte kursen hjemover, vekk fra de fremmede strendene. Men Odyssevs’ reise ble like langvarig som krigen hadde vært. Homer kalte havet Odyssevs seilte på for en «vin-mørk sjø» (wine-dark sea). Vannet viste seg nemlig å bli like truende og retningsløst som dette navnet antyder. Odyssevs kunne ikke finne veien hjem før han hadde mistet seg selv.
- Hybris
Odyssevs fylte skipene med krigsbytte fra Troja, men han fraktet en annen og farligere last: stolthet. Denne satsen starter med hans triumferende marsj: Marsjen fortsetter, slik Odyssevs og soldatene hans plyndret seg gjennom hver eneste havn på vei hjem fra Troja.
Men arrogansen hans og disse dødelige erobringene går ikke upåaktet hen hos gudene. Odyssevs’ opptreden fornærmer dem, og Zevs senker skipet hans. Odyssevs er skibbrudden. Hele mannskapet drukner i den mørke sjøen.
- Udødelig tråd, så svak.
Denne satsen er sangen til den vakre og udødelige nymfen Kalypso. Hun finner Oddyssevs halvdød og skylt opp på stranden på øyen sin, der hun lever i ensomhet. Hun steller ham til han er frisk, og synger mens hun vever med sin gyldne tråd, i jevne bevegelser, fram og tilbake, sittende på en vevstol. Odyssevs deler seng med henne i syv år, og teppet hun startet på da hun pleiet ham forteller om deres kjærlighet.
En dag husker Odyssevs på konen og sønnen som venter ham hjemme, og han forteller Kalypso at han vil forlate henne. Han gir tilbake alt hun har gitt ham, også løftet om å bli udødelig. Kalypsos hjerte er knust.
Likevel setter hun seg på vevstolen igjen samme kveld og vever et seil til Odyssevs. Neste morgen viser hun ham en flåte, rigget med det nye seilet og lastet med brød og vin. Hun tilkaller en jevn og stødig vind som kan hjelpe ham hjem. Knust ser hun ham reise. Han ser seg ikke tilbake.
III. Sjelenes oppgjør
Men det er flere udødelige som vil ha et oppgjør med Odyssevs. Før han kan vende hjem, må han seile til verdens ende og gi et offer til de døde. Derfor foregår denne satsen ved porten til underverdnen, der det er evig natt.
Akkurat da Odyssevs kutter strupen på dyrene han skal ofre, svermer de dødes ånder opp og omringer ham. De tigger om blod og anklager ham for alle hans synder. De jager og hundser ham, og ler av at han ikke klarer å komme seg hjem. Ånden til Odyssevs’ egen mor kjenner ham ikke igjen. Han prøver å komme nær henne, men hun er ikke materie. Han ser spøkelsene til både mektige og underdanige. Alle er sultne og alle griper etter ham.
Til slutt forteller profeten Teiresias hva Odyssevs må gjøre for å komme seg hjem. Odyssevs må gå spissrotgang under verdens ende, forbi fossende, hylende masser av døde sjeler. Gjennom mørket får han til slutt øye på lyset fra sitt eget hjem, langt der fremme.
Wine-Dark Sea er dedikert til Jerry Junkin, uten ham ville ikke verket vært skrevet. Andre sats, Immortal thread, so weak, fortellingen om Kalypsos knuste hjerte, er dedikert til Abby. All min musikk fra de siste ti år er skapt takket være henne.
– Notatet er skrevet av komponisten
(oversatt av Ellen Birgitte Johnsrud)
